| |
Rasen er
opprinnelig en gjeterhund, men i dag brukes den mest som
familiehund. Beardisen er en våken, aktiv og livlig
hund. Den er godlynt, meget hengiven, en hund som er
lykkelig sammen med sin familie. Aggresivitet i rasen
finnes ikke, og den er stort sett underkastende overfor
andre raser.
Beardisen
er herlig, sjarmerende og morsom. Den er intelligent og
lettlært og egner seg både til lydighet og agility. Den
er en forholdsvis stor utstilllingsrase i forhold til
antall registrerte hunder. Den er stort sett sund og
frisk og gjennomsnittlig levealder ligger mellom 12-14
år.
Rasen har
ingen arvelige sykdommer. Det finnes en liten prosent
hofteleddsdysplasi i rasen. I Norge har det kun vært
avlet på røntgede HD-frie hunder gjennom mange år.
Det følger
en del pelsstell med en Bearded Collie. Pelsen skal være
forholdsvis lang, men det skal være rikelig med luft
mellom hunden og bakken. Pelsen består av en stri og
kraftig overpels som er meget vannbeskyttende og
underull. Pelskvaliteten kan variere meget fra hund til
hund. Uansett, så trenger pelsen stell. Den må børstes
med jevne mellomrom for å få ut eventuelle floker og
tover. Dog er dette ikke værre enn at det holder med en
gjennombørsting hver 10-14 dag. Har man vært i skog og
mark bør man gå igjennom pelsen med en børste for å få
vekk kvist og kvast som lett kan samle seg i pelsen.
Det er fire
forskjellige grunnfarver i rasen, sort, brun, blå og
fawn. Alle farver med eller uten hvite tegninger.
Pigment på leppe, øyne, snute og øyelokk skal følge
grunnfarven.
En Beardis
som er født sort kan senere i voksen alder bli
grå/skifergrå. De brune kan få alle farvevariasjoner fra
nærmest rødbrun til lys brun. En blå født (farven er
grå) vil nesten alltid få en lysere farve på pels og
pigment i voksen alder. En fawn vil bli en del lysere
enn en som er født brun.
Gordons Armani, Gordons Matador og Gordons Brownie
Eksempel på brun og sort hund fra samme kull
|
|
|
